Historisk og rutinert

Toppbilde: Alexander Larsen, Norske Fotballkvinner.

Therese Sessy Åsland har bare spilt én seriekamp for SK Brann, men har allerede sikret seg en plass i klubbens historie. Ikke bare ble hun den første nysigneringen for SK Branns kvinnelag, hun benyttet anledningen til å bli første kvinnelige målscorer i Brann-drakten da hun satte inn vinnermålet mot Åsane i sesongoppkjøringens første treningskamp.

– Bare synd jeg ikke scoret mot Røa i serieåpningen også, så hadde jeg blitt trippel-historisk, sier Therese.

Toppseriedebut som 15-åring

Med Therese Sessy Åsland har SK Brann fått en spiller i sin beste alder (26 år) med rutine i bøtter og spann. Hun er i gang med sin 12. sesong som toppfotballspiller.

– Jeg startet i Klepp som 15-åring. Det var ikke noe særlig fotballtilbud for jenter i Stavanger, så jeg ble kjørt til Klepp av min far hver dag i tre år, sier Therese.

Hun kom fort inn på laget.

– På den tiden lå Klepp et stykke ned på tabellen, men det gjorde nok at jeg fikk godt med spilletid og samtidig måtte takle sportslig motgang.

The double

Therese fikk en fin utvikling i sine tre år i Klepp (inkludert en kort gjestevisitt til Avaldsnes ), før turen gikk til Røa.

– Det var et steg opp. Jeg gikk dit for å se om jeg kunne bli enda bedre, sier Therese.

Og det ble hun. Utviklingen var så bra at hun ble hentet til det som da var Norges klart beste og dominerende lag i Toppserien, LSK Kvinner. Det endte med gull i både cup og Toppserien.

– De hadde en tydelig måte å spille på og hentet spillertyper som passet inn i systemet. Egentlig ganske likt det som er i SK Brann nå. Alle treninger har en rød tråd og det vi trener på er lett å kjenne igjen i kamp. Det er systematisert, slik ar vi får det inn i blodet.

Årets spiller

Neste etappe for Therese Sessy Åsland var Sverige og Kristiandstads DFF i Damallsvenskan. Sportslig ble resultatet bra. Laget tok bronse i serien og Therese ble kåret til årets spiller, men på grunn av korona ble det et spesielt år og en spesiell sesong.

– Første året mitt i Sverige, var jeg ikke hjemme hos familien i Stavanger før til jul. I 2021 var jeg hjemme i fem dager hjemme før det ble nedstengt igjen og jeg reise tilbake til Sverige.

Korona gjorde at sesongen 2020 ble veldig intensiv.

– Hele serien ble spilt på tre måneder, med 2-3 kamper i uken. Mange lag fikk en del skader, men for min del var det godt å merke at kroppen min tålte det kjøret, sier Therese.

Brann – et steg opp

Hun hadde flere tilbud da SK Brann kom på banen, men prosjektet i Brann trigget henne.

– Det er spennende å være med på. Merkevaren Brann gir økt interesse og jeg håper det bidrar til å at flere jenter satser på å nå drømmene sine, sier Therese.

I tillegg kjenner Alexander Strauss meg godt som spiller og vet hva han får med meg. Han hadde meg på U23-landslaget og er en trener jeg er trygg på.

 Så langt har tiden i SK Brann svart til forventningene.

– Sportslig sett har vi et veldig bra lag. Samtidig er vi en veldig fin gjeng. Det er en tøff konkurransesituasjon på laget, men likevel ønsker vi hverandre godt. Når en av oss får spille, er det annen som sitter på benken. Da må vi være ydmyke og forstå hvordan det er, sier Therese,

– Klubben og de som er rundt oss gjør alt for at vi skal prestere så godt som mulig. Støtteapparatet er et steg opp fra det jeg er vant til.

Trenger den 12. mann

Utenfor banen vanker det også godord. Ikke minst måten supporterne har tatt imot SK Branns kvinnelag på.

– Kick-offet var noe av det kuleste jeg har vært med på. Jeg har aldri opplevd noe slikt. Jeg håper supporteren også kommer på kampene våre og skaper stemning. De som var på Røa-kampen sang hele kampen og gjorde at vi følte vi var på hjemmebane.

Nå oppfordrer Therese bergensere flest og ikke minst supporterne om å stille på kampene.

– Kom på kamp og lag liv og røre, så skal vi gjøre så godt vi kan. Vi trenger den 12. mann!

Kjøp billetter til hjemmekampen mot Arna-Bjørnar her