Bli bedre kjent med Eggert Aron Gudmundsson

• Intervju og tekst av Øivind Andersen. 
• NB: Intervjuet og teksten ble skrevet før Gudmundsson skadet seg borte mot PAOK.

Det begynte som for de fleste, med bare lek og moro og fotball med venner, for Eggert på Island. Foreldrene var ivrige på å holde han og vennene aktive som barn. Men fotball ble fort en stor del av livet?

– Ja, det var viktig å ha en sport når man vokste opp. Der fikk man gode venner og mange gode relasjoner til folk. Jeg vokste opp i en liten by nær Reykjarvik, hvor det var fint å vokse opp. Jeg gikk på en bra skole, hvor jeg gjorde det godt og hadde gode venner. Jeg vokste opp som spiller i klubben Stjernan, hvor jeg spilte fra jeg var seks år, helt til jeg begynte på A-laget som 17 åring. Foreldrene mine pushet meg aldri til noe, men var gode støttespillere og var alltid positive rundt meg og satsingen min. De ønsket bare mitt beste, og var gode å ha.

– Holdt du på med andre idretter som barn?

– Jeg prøvde håndball og basketball, men det viste seg fort at fotball var greien for meg. Jeg var alltid interessert i landslaget i håndball, herrelaget er det stor interesse rundt i Island. Hver gang det var mesterskap med dem, samlet alle seg, og det var fascinerende å se dem spille.

– Hadde du noen forbilder og idoler som barn?

– Kanskje ikke så veldig spesielle for min del, men jeg begynte å følge Chelsea i Premier League. Der var det Lampard, Drogba og Hazard som var de stjernene som gjorde mest inntrykk på meg.

Kåret til årets unge spiller

Eggert hadde en strålende sesong på Island i 2023, hvor han scoret mye mål og fikk mye heder. Dermed ble han interessant for utenlandske klubber, og på Island som i Norge, må man gjerne reise utenlands for å få en best mulig karriere. Eggert forlot Island som 20-åring og reiste til Sverige. 

– Det var tøft å reise, etter det herlige året jeg hadde rett før på Island. Jeg scoret vel 20 mål og ble kåret til årets unge spiller i ligaen. Det førte til at det var viktig, og også forventet, at jeg fortsatte til neste steg i utviklingen. Elfsborg ble klubben, og det ble et vanskelig første år utenlands for meg. Jeg lærte mye der, virkelig. Nivået var høyere og alle var profesjonelle, så overgangen ble tøff, og jeg fikk ikke så mye spilletid i Elfsborg som jeg hadde håpet på.

Mye alenetid 
I tillegg til at det var vanskelig å spille seg inn på laget i den svenske toppserien, bodde han altså alene i et nytt land, bare 20 år gammel. 

– Det kan ikke ha vært bare lett?

– Nei, jeg hadde ingen venner der utenom lagkamerater. Det ble derfor mye alenetid, utenom trening og tid med laget. Det var litt ensomt i begynnelsen, da jeg bodde alene, men etter hvert som jeg ble vant til det, gikk det fint. Det er en del av jobben, og jeg lærte å kose meg alene også.

– Du bor fortsatt alene, her i Bergen?

– Ja, og jeg prøver å være på Stadion så lenge jeg kan på vanlige dager. Vanligvis reiser jeg ikke fra Stadion før i tre-fire tiden. Det blir veldig sosialt når vi bruker så mye tid sammen daglig. Vi har en veldig fin spillergruppe, og det veldig kjekt.

Eggert får også en del besøk fra Island med jevne mellomrom, både av venner og familie. Han trives godt i Bergen og liker å vise dem rundt i byen og områdene rundt når de er på besøk.

– Det er fint å ha dem på besøk. De liker seg godt her, så det har vært veldig hyggelig. Bergen er jo en flott by. Det er masse fine omgivelser, og fine fjell. Sentrum er spesielt fint, mange fine og historiske bygninger og fine farger. Jeg visste ikke så mye om Bergen, så det har vært nydelig. Når jeg har besøk tar jeg de ofte med meg på Fløyen, og på restauranten der som er veldig god.

• Artikkelen fortsetter under bildet. 

Mye spilletid
Siden han kom til Brann har han spilt nesten alle kamper.

– Har det gått bedre enn forventet?

– Da jeg kom hit var jeg ikke vant til mye spilletid, og Brann er nok også et hakk bedre enn Elfsborg. Freyr har hatt stor tro på meg og det er jeg er takknemlig for. I starten var jeg forberedt på å få spilletid her og der, men allerede i min andre kamp fikk jeg starte. Etter det har jeg startet de fleste kampene. I min fjerde kamp fikk jeg en liten skade som jeg slet med i nesten tre måneder før den var helt borte. Heldigvis satte den meg ikke veldig tilbake, så etter hvert føler jeg at jeg har tatt store steg, og spilt bra. Nå føler jeg det som naturlig å spille fra start i de fleste kamper.

– Gjorde en islandsk hovedtrener i Freyr Alexandersson det lettere å velge Brann og Bergen?

– Jeg følte meg bra på slutten i Sverige, så det var ikke så lett å reise. Det var en stor mulighet, og veldig spennende med Brann. Det var ingen lett avgjørelse, men jeg følte at det var det rette. 

Eggert fikk også selskap av en ny landsmann i sommer, da Sævar kom inn i troppen.

– Sævar har blitt en god venn. Jeg kjente han ikke fra før, så det har vært topp. Han har bragt viktige bidrag til laget, og godt humør med seg inn i gruppen.

• Artikkelen fortsetter under bildet. 

Beste opplevelser i Brann
Sesongen her i Brann har vært bra, og Europa-sesongen veldig bra, men hva har vært Eggerts beste opplevelser i Brann så langt?

– Viking hjemme, da vi vant 3–0 var fantastisk, i tillegg da vi slo Rangers 3–0. Europa-sesongen har vært utrolig, og fansen har bare vokst for hver kamp. Det føles som begeistringen er til å ta og føle på i byen når vi spiller disse kampene. Det er virkelig stort.

Eggert noterte seg også for sitt første mål mot VIF på bortebane, i en herlig seier mot rivalene våre i Oslo.

– Det var en fantastisk kamp. Det var mye folk på Stadion, og rundt 3000 av våre egne supportere på plass, noe som gjorde opplevelsen ekstra stor. Jeg har forstått at rivaliseringen mellom Brann og VIF er betydelig, så det var spesielt å være med på og veldig viktig å vinne.

Da han scoret to mål mot Haugesund for litt siden, fikk han sin egen sang fra fansen også. Forholdet til fansen har vært veldig bra før dette også. 

– Ja, det har vært strålende, jeg har følt siden jeg kom at jeg er blitt tatt imot med åpne armer. Jeg prøver bare å være ydmyk, og å gi dem glede når jeg spiller. Ser ut som folk liker å se meg utpå der, så jeg prøver å gi dem noe å glede seg over selvsagt.

• Artikkelen fortsetter under bildet. 

Fremtidige mål med Brann
Hva er så Eggerts fremtidige mål med Brann?

– Det blir å vinne trofeer, og å gjøre det bra i Europa. På det personlige plan vil jeg ta steg, og utvikle meg videre. Jeg ønsker å bli en viktigere spiller for laget. Jeg har kontrakt ut 2028, så det er mange kamper å gjøre det på videre.

Det Islandske landslaget er også veldig viktig for Eggert, spesielt i forhold til karriere-målene hans videre. Han debuterte der på A-landslaget allerede før han fylte 20 år. Han fremstår veldig klar og tydelig på at han skal yte maksimalt for å nå sine mål i fremtiden.

– Det gjelder å ta hver trening seriøst. Trene hver dag som det er den siste. Da vil mulighetene være der til å gjøre det bra, tror jeg. Jeg vil gjerne bli en fast landslagsspiller for Island. For min del er det veldig mye stolthet i å kunne spille der. Jeg har et par kamper, og jeg var med i den siste troppen nå også. Vi har en god gjeng og et sterkt lag nå, så det var uflaks at vi røk i VM-playoff. Jeg synes fremtiden ser lys ut der, så jeg håper å være i planene til neste Nations League med Island. Nå har jeg spilt en stor rolle for U21 et par år, og det er blitt 16 kamper der, så jeg har gått gradene der som de fleste gjør. Vi har veldig nære bånd til hverandre i den aldersgruppen, og mange av oss har spilt sammen siden vi var små. Island er lite, så vi er nesten som brødre.

• Artikkelen fortsetter under bildet. 

Ønsker å lære seg norsk
Utenom fotballkarrieren, som virkelig ser ut til å være på rett vei, har Eggert også kommet langt i å lære norsk. Han sier at han nå forstår ganske mye, og han har til og med begynt å snakke litt selv også.

– Jeg vil veldig gjerne lære det. Jeg forstår mye norsk nå synes jeg, men det er jo litt vanskeligere å snakke. Men jeg prøver å snakke norsk litt allerede.  

Når jeg til slutt spør ham hva han kunne sett for seg å gjøre hvis fotball ikke hadde blitt levebrødet hans, blir det stille lenge, han har egentlig ikke noe godt svar. Han ser for seg at han kanskje kan ende opp som trener eller jobbe innen fotball på et vis når karrieren en dag er over, han understreker at det er altfor tidlig å si. Det sier den energiske og blide islendingen med et smil.